Dag 51 - Under ti dager igjen!

”Vi nærmer oss målet og det kjennes godt kropp og muskulatur som har vært i bruk lenge . Stemningen er god og vi er veldig klare for de siste dagene og prater masse om hva vi skal gjøre når vi kommer frem

Helt siden starten har fokuset vært breddegrader, er fokuset dagene som er igjen. Guttene regner med å krysse målstreken 2.februar, noe som betyr at det er 9 dager igjen, det magiske punktet 10 dager er nådd!  I går var det tre fugler over båten som laget lyder. Dette ga en følelse av kyst og at man nærmer seg. Den følelsen var nok til å gi Trond frysninger for første gang lenge.

Fremgangsmessig ligger de stabilt rundt 50 nautiske mil per. døgn. I dag har vært første dagen med gråvær nesten to uker. Medvinden ligger rundt 20 knop, og den er meldt å øke og holde seg stabil 25 knop frem til den 2.februar. Dette er veldig bra da det gir god fart og gjør roing litt lettere. Selv om det blir mye vind skal det bra. God vind og godt vær om natten er viktig, da de har 4 timers skift og mye av fremgangen skjer da. I natt hadde de litt vanskeligere forhold, men klarte likevel 51 nautiske mil.

Et forsinket svar spørsmål fra Victoria. Bedre sent enn aldri 

Victoria lurer om Trond kommer til å være lei av vann når han kommer hjem at han ikke vil være med i Pirbadet lenger. Her kommer svaret: ” Det er ikke nok vann i verden til at jeg blir lei av vann at jeg ikke blir med deg i Pirbadet for å se hvor flink du har blitt til å svømme Victoria! "

 

Her er " Dagens hilsen" for i går og i dag

Første til Jørgen Næss ved Trondheim Slaktehus AS som har levert alt det fantastiske kjøttet de har tørket og pakket med seg. Dette har vært enormt viktig, og de melder at de trenger mer når de kommer hjem da Trond har gått ned 10-15 kg.

Den andre hilsenen går til tante Tove som har fulgt med hele veien. De mistenker at hun har bedre koll fremgangen enn datamaskinen som teller nautiske mil og setter stor pris at hun følger med og støtter dem.

 

English

 

"We are approaching our goal step by step. You can tell by the our soar muscles that we have been 51 days at sea, but our spirit is good and we are ready for the last nine days!”

If everything goes according to the plan, the guys will arrive at Barbados February 2, which means it is only nine days left. Yesterday they experienced three birds making noises over the boat, which gave them a sense of getting closer to the coast, enough to give Trond chills for the first time in a long time.

Today was the first time in about two weeks with cloudy weather. The wind is about 20 knots, and it is reported to increase to 25 knots and stay stable until they reach Barbados. These conditions are good, since it is tailwind which makes it far easier to row. They are still rowing about 50 nautical miles per day, and are highly motivated for the very last part of their journey.

 

 

To oppdateringer i en dag 47 og 48

Først og fremst viste det seg at vi begge to har vært bortreist i helgen, og ingen av oss hadde tilgang  internett osv - det ble en av de gangene der ingen fikk lagt ut oppdatering. Derfor kommer det en dobbel her! 


Guttene kommer til Norge (oslo først) ca 10 februar - og ønsker seg en fest 18 februar her i Trondheim. Dette trengs hjelp til -  lokaler osv gjerne noen tipse om. Kommer tilbake til detaljene - da dette blir den offisielle velkommen-hjemfesten hvor vi forhåpentligvis får vist litt film osv. og møtt begge hovedpersonene.

Om folk har tips, ønsker e.l. for festen, send mail.

Dag 47 – Fremgang som koster

 


De har fortsatt like stor fremgang og leverer over 50 nautiske mil hver dag. Dog har fremgangen begynt å koste mer og mer, og de sliter med å holde samme fart og distanse. ”Det koster å holde de samme tallene som tidligere”Når man er med verdens hardeste roløp skal det liksom være noen problemer hele tiden. Det har alltid vært ett eller annet enten det er brenner, ror, båt balanse osv. For et par dager siden fungerte alt godt, gode rutiner, leste bok, rodde godt, spiste godt. De siste dagene har båten som kjent begynt å oppføre seg veldig merkelig. Grunnen til det er at vi har pakket opp og pakket ned og spist litt her og der. Den er lettere enn før og derfor lettere at den kommer i ubalanse. De minste lille tingene skaper ubalanse. Dette jobber vi med konstant. Det vi jobber med , er at vi skal jobbe med å flytte all vekt frem – for å se hvor ubalanse det er, og deretter flytte gradvis bakover.


Om vi bruker 61,62 eller 63 dager har ikke så mye å si. De vil gjøre det mest mulig komfortabelt og vi er villig til å ofre tid for å få til det. Og det er klart mest komfortabelt å ro i balanse.


Trond har fått forbrenning/solsår på leppen som svir noe voldsomt. Men disse begynner å gro og han bruker caps for å skygge. Vannmaskinen fungerer som bare det og de lagde mange vannflasker i går. Det er rart hvordan de små gleder blir store der ute, og vann i springen blir ikke tatt for gitt når de kommer hjem.


Værvarslene ser veldig bra ut for de kommende 5 dagene, når de får ryddet båten og får den i balanse skal de holde godt tempo de neste dagene.


Dagens hilsning går til en Sissel Nordhei som har fult med fra starten av og er ihuga fan! De er veldig glade for at du følger med, og de skal sørge for å fortelle deg alle de gode historiene når de kommer tilbake.

 

Dag 48 -57 nautiske mil – blandede følelser

Det er litt snodig følelse for tiden – det blir en liten motsetning når man har gjort unna 57 nautiske mil – som er fantastisk bra - men samtidig er man på bristepunktet fra å ødelegge roret. Roret stikker 35 cm under vannet. Jo lettere båten har blitt har det blitt desto mer drag i roret, som enkelt forklart vil si at det ikke gjør som jeg vil og det er vanskelig å manøvrere. Så selv om vi ror godt og fort – tenker man fort på hvor fort vi ”kunne rodd om roret hadde fungert”. Vi velger å fokusere på sikkerheten og derfor lar vi det være og prøver ikke å reparere og lignende. Dersom været slår om kan det bli en utfordring og da kan man enten ta det av, eller ta det av og gjøre justeringer MEN dette kan slå feil og gi dem store problemer – de er enige om at sikkerhetsfokuset fortsatt er det viktigste.

Vi er velsignet med godt vær, og sol. Men vi er veldig ubeskyttet når vi sitter her, så en liten ski ny og ne er verdsatt. Vinden er godt når den står på, og solkrem på nesen er utrolig viktig. Den kalde maten som har vært siden nyttårsaften begynner å bli litt stusselig, så de gleder seg veldig til varme måltid når de kommer hjem. De savner mest varme måltid om natten.

De har begynt å telle ned dager og regner med ca 11 dager til de er i mål. De gleder seg veldig til å se alle menneskene som møter dem i Barbados.

Dagens hilsen – mange mennesker de ikke kunne klart seg uten. Og da de stod på startstreken og manglet startkapital og en enormt viktig brikke i puslespillet stilte mamma og pappa Einar og Solfrid opp, som er utrolig verdsatt og til dem kan man faktisk si ”det hadde ikke blitt tur uten dere”. Tusen takk for hjelp!

 

English:

First of all - sorry for the broken english, it´s a bit late, and alot of text because of two days in one update - i asked for help from my friend Google Translate - so if theres anything you´re having trouble understanding, feel free to ask.

 

Day 47 - Progress costing

They still have as much success and delivers more than 50 nautical mil every day. However, progress has begun to cost more and more, and they are struggling to keep the same speed and distance. "It costs to keep the same numbers as before." When is the world's toughest roløp should it somehow be any problems all the time. It has always been one or the other whether it is burning, rowing, boat balance, etc. A few days ago did everything well, best practices, read the book, rowed well, ate well. The last few days the boat as we know begun to act very strange. The reason for this is that we have packed up and packed down and eating a little here and there. It is easier than before and therefore easier it is out of balance. The smallest little things that create imbalance. Our work constantly.
What we're working on now is that we should work to move all the weight back - to see how unbalanced it is, and then move gradually backwards.

If we use 61.62 or 63 days, not so much to say. They will make it the most comfortable and we are willing to sacrifice time to get to it. And it is by far the most comfortable to rest in the balance.

He has been burning / solsår the lip that burns violently. But they begin to heal and he uses caps to shade. Water machine works like a charm and they made many water bottles yesterday. It's funny how the small joys are great out there, and water in the tap water is not taken for granted when they get home.

Weather forecasts look very good for the next 5 days, when they cleared the boat and get it in balance, they keep good pace over the next few days.

Today's greeting goes to a Sissel Nordhei who have fully from the start and are die-hard fan! They are very happy that you provided, and they'll be sure to tell you all the good stories when they return.

Day 48 - 57 nautical mil - mixed feelings

It's a bit weird feeling at the moment - it is a little contradiction when one has done away 57 nautical mil - which is incredibly good - but one is at the breaking point of destroying the helm. The rudder protrudes 35 cm under the water. The lighter the boat has been has been the more drag in the rudder, which simply stated means that it does not do what I want and it is difficult to maneuver. So even if we row well and fast - one thinks quickly on how fast we "could be rowed on the helm had worked." We choose to focus on safety and therefore we let it be and do not try to repair and the like. If the weather turns on can be a challenge and then you can either remove it or take it off and make adjustments, but this can go wrong and give them big problems - they agree that the security focus is still the most important.

We are blessed with good weather and sunshine. But we are very exposed when we sit here, a small ski now and then is appreciated. The wind is good when it is standing, and suntan lotion on your nose is incredibly important. Cold food that has been since New Year's Eve is getting a little sad, as they look forward to a very hot meal when they come home. They miss most hot meal at night.

They have begun to count down the days and expect about 11 days to the goal. They look forward very excited to see all the people who meet them in Barbados.

Today's message - many people they could not have managed without. And when they stood at the starting line and lacked initial capital and a hugely important piece of the puzzle asked mom and dad, Einar and Solfrid up, which is incredibly appreciated and to them you can actually say "it had not been a trip without you." Thanks for the help!

Dag 46 - Ubalanse

Siste dagen har de slitt med ubalanse i båten. Den har vært baktung, og vanskelig å håndtere.

Etter å ha ladet batteriene de siste dagene - produserer de vann med vannmaskinen som bare f... det er god stemning!
Gode dager de siste 5-6 døgnbåten har fungert knall frem til i går kveld, da han ble vanskelig å håndtere, "vi gikk ut ifra at det var skjell under båten og at vi måtte fjerne det " – Emil tok seg en dukkert under og fant ingenting. Ergo måtte det være ballasten og maten de har med, som de har brukt noen timer å ordne og ompakke. De klarte likevel å holde god fart i båten under hele tiden de tyddet og organiserte, tross at det er lite hjelp fra vinden. "Båten er ganske bra ikke helt perfekt – men vi jobber med det fortløpende". Vi hadde over 50 NM i går og får det samme i dag - "herre går unna!"

 

Dagens hilsen går til vår kjære dokumentarskaper Gøril Furu som lager dokumentaren om oss som sin Masteroppgave ved universitetet i Boston. Hun har holdt ut med kommentarer og mas, samt fikset kameraenepå båten og kameracrew som tar oss imot Barbados. Det er henne alle skal takke når dere også får et innblikk i vår fantastiske reise.

 

English:

Today, they have struggled with the boats balance. It has been to much weight in the tail, and therefore difficult to handle.

After charging the batteries in recent days - they´ve started using the watermaker again - which is fantastic.
They have had good progress the last  5-6 days - the boat has worked perfectly until yesterday, when it was difficult to handle, "we assumed that there were shells under the boat and that we had to remove it" - Emil took a dip under the boat but found nothing. 

Then it had to be the balast/food that was the problem. They have been taking food from the same compartments fro a while - and therefor they have spent a few hours to arrange and repackage everything. They still managed to keep a good pace in the boat during the entire time they resorted and organizeddespite that there is little help from the wind. "the boat is pretty good now - not quite perfect -but we're working on it continuously." We had over 50 NM yesterday and get the same today!

Dag 45 - 55 nautiske mil siste 24 timer

Det være litt kjedelig å følge med oss , det skjer jo ingenting. Rutinene har satt seg ordentlig, det skjer ikke mye mer enn at vi ror, sover og spiser. ”

De gode været gir bra fart og fremgang. Siste døgn satt de ny rekord med 55 nautiske mil. Forholdene er meldt å vare de neste fem dagene, og de er meget spente hvordan det blir etter det. Kroppene og hodet fungerer veldig bra, været er den kritiske faktoren. De ser frem til de neste milepælene som er 500 nautiske mil og den magiske grensen som markerer at det er 10 dager igjen. Rutinene tar all tid, og den eneste opplevelsen de siste dagene har vært flyvefisk. De flyr over 100 meter og er god underholdning.

Dagens hilsen sendes til familien Bratland Erichsen begge sider, med  tanter, onkler og søskenbarn. Familien er det desidert viktigste, det viste jeg før jeg dro, men det står desto klarere . Det varmer at det er mange som følger med, alt fra Kari som teller nautiske mil og Espen som har hjertet i halsen til Knut som følger med å rapporterer hjem. Tusen takk for all støtte, en Atlanterhavshilsen sendes fra meg og Emil.”

-Trond

 

English

 

 " The routines are settled and there`s not much going on right now, just rowing, sleeping and eating.”

The good weather provides great speed and progress. They set a record yesterday by rowing 55 nautical mils in one day. The good conditions are predicted to keep stable for five more days, and they are excited to see if it will keep stable further on after that. The physical and mental aspects work very well for them both at the moment, so the weather is the critical factor. They look forward to the next milestones, which is 500 nautical mil and the magical boundary that marks that it is 10 days left. 

Dag 44 -En hilsen til alle små eventyrere

”Kroppene fungerer veldig  greit! Jeg er overrasket over at jeg ikke har trengt noen form for smertestillende eller medisin enda. Over 40 døgn til havs med roing, og kroppen responderer over all forventning, Jeg forstår ikke helt hvordan kroppen har klart å gjennomføre det, og jeg er både imponert  og stolt.

-  Trond

Guttene har rodd stabilt de siste dagene, med rundt 50 nautiske mil per døgn. Det er litt mindre vind nå, noe som naturlig senker farten litt, og grunnet et sinnsykt regnskyll i natt landet de på 48 nautiske mil siste døgn. Det begynner å bli fryktelig spennende og de gleder seg til å kunne telle ned fra 10 dager, noe som kun er en liten uke unna. Det skjer ikke så mye i deg daglige, bortsett fra rutiner og roing. De holder enda strømmen på et lavmål for å kunne lade opp. Dette har blant annet ført til at de har måtte bruke håndholdt GPS,  noe som har vært litt trøblete da det ikke samsvarer helt med kompasset. De har derfor vært litt ute av kurs, men det ser ut til at dette er fikset nå.

Dagens hilsen sendes til Mathias og alle andre små eventyrere der ute som vi vet følger oss. Det er utrolig artig å kunne  være en liten inspirasjon for  andre som vil ut på eventyr i den store verden. Jeg husker så godt selv at jeg så på Arvid Bentsen og Stein Hoff i 1997, og gikk rett ned i naustet til bestefar og ville at han skulle ta ut båten; jeg skulle ro. Nå sitter vi her alle årene etter, og gjennomfører drømmen. Til alle små eventyrere: Takk for at dere følger oss. Vi skal følge med dere når dere om 10-15 år legger ut på nye eventyr!"

 

Dag 43 - Fremgang og musikk-slutt

 

Dagen som har gått har gått fint –de har rodd 53 nautiske mil i dag og 54 i går. Det går fort mot målet, og de har godt driv. Begge to har det fint, med roing, spising osv. Litt opp og ned mentalt. Emil sliter litt med kropp som sier at nok er nok, men den skal holde helt inn til mål. Kabinen er fuktig og varmt hele tiden som gir utslett og eksem. Emil har fått rift i endetarmen som gir smerte konstant hver gang man skal do. ”Men hva gjør man ikke for å komme seg i mål?”. Oppturene er flere enn nedturen de fokuserer positivt. Meganedtur i natt da de mistet ipod og iphone i vannetsom ble ødelagt. da blir det stille uten musikk de neste to ukene. ”Alt utstyret vårt er jo ødelagt likevel, det var det eneste som mangler”. Begge guttene er likevel positive og ”ser humoren i det”.

 

Emil vil hilse til morfar som feiret 80 år i år. Han hilser og ønsker masse lykke til med feiring. I sommer skal de feire sammen ved å gjennomføre et prosjekt sammen hjemme hos morfar, av hans ønske.

Dag 42 - 17 grader sør

”Det går unna, vi er 17 grader sør , og har kursen for Barbados. Første båten i vår klasse går i mål i dag, vi gratulerer og gleder oss til å gjøre det samme om 18 dager! ”

Været er fortsatt stabilt, og guttene har god medvind. I blant er det litt for mye vind, noe som kan dra båten litt ut av kurs. I natt fikk de ikke rodd grunnet dette, men styrte båten og kom ca. like langt som de pleier å ro kun ved hjelp av vinden. De siste dagene har de tilbakelagt 54 nautiske mil i døgnet, og er veldig fornøyde med det. Været skal holde seg stabilt i fem dager til, og de benytter seg av muligheten til å ro mye som mulig, og ror konstant. De håper at det gode været fortsetter men ser også muligheten for at de kan måtte ligge og vente været noen dager dersom det blir motvind.

Dagen hilsen går til gode gutter som sitter hjemme å følger med: A-laget i Trondheim, ingen nevnt, ingen glemt. Vi er sjeleglad for å ha dere og setter stor pris samtaler og brev. Vi gleder oss til å se dere alle igjen.”

 

English

 

 "We are finally at 17 degress south and are now heading straight towards Barbados. The first boat in our class will reach the finishline today, we congratulate them, and are looking forward to doing the same in about 18 days!”

The weather is still stable, and the boys have a good tailwind helping them towards the finishline. It can be a little bit to much wind at times, which makes the boat hard to navigate. Last night they had to give up rowing, and just controll the boat and let the wind take them further. It went great as they did about the same distance as when they are rowing. The weather are predicted to remain stable for about five days, and they uses the next days to row as much as possible. They have had great progress the last couple of days and are motivated for the days to come.